ESG-rapportering blir viktigere og viktigere. Men hvilket rapporteringssystem er best og hvorfor har vi ikke et felles system?
Å være en klima- og samfunnsbevisst bedrift er ikke lenger bare snakk om fine ord, grønn grafikk og frodige bilder på ens nettside. Det kreves at man endrer seg, og at man har tallene som kan bevise at man endrer seg.
Myndigheter verden rundt etablerer systemer og reguleringer for å sikre at næringslivet etterlever strengere krav om utslippskutt og ansvarlig styring. Den mye omtalte taksonomien til Europakommisjonen er et eksempel, men bare fra EU alene kommer det langt mer på kort tid.
For å dokumentere at man etterlever krav, reguleringer og egne mål, så trengs det gode rapporteringsstandarder. Særlig viktig er det med standarder som er universelle. Disse vil være lette å systematisere og ettergå.
Per i dag finnes det en rekke rapporteringssystemer som sammen utgjør en saftig bokstavsuppe. Man har de mest kjente i GRI og SASB. Noen flere i CDB CDSB og IIRC. Så har man noen nye initiativer i TCFD og EUs eget NFRD. I tillegg kom de fire store revisjonsfirmaene med et eget omforent forslag til rapporteringssystem høsten 2020.
Dette er uoversiktlig, og gir ikke et godt utgangspunkt når stater og andre myndigheter skal samle informasjon om utslipp og annen samfunnspåvirkning. Ikke minst er det til skade for næringslivet som med god grunn vil være usikre på om de knytter seg til en standard som er allment akseptert.
Som Financial Times skrev på lederplass tidligere i år, så er det særdeles viktig å få på plass et system som fungerer for alle.
Heldigvis jobber et par initiativer med akkurat en slik løsning. For det første har fem av de store rapporteringsstandardene nevnt over (GRI, SASB, CDB, CDSB og IIRC) gått sammen om å lage et omforent system basert på de fem bestående.
Dernest har den anerkjente stiftelsen IFRS kommet langt i sitt arbeid med å grunnlegge et såkalt «Sustainability Standards Board». De har konsultert over 500 internasjonale organisasjoner, bedrifter og myndigheter i sitt arbeid. Standarden IFRS lander på regnes med å bli en gullstandard for rapportering.
For norske bedrifter og samfunnet generelt vil dette være en fordel. Én felles, anerkjent standard vil gjøre det mye lettere å sammenligne norske bedrifter når de leverer sine årlige ESG-rapporter. Det vil også insentivere bedriftene til å gjøre det lille ekstra, da de vet at de enkelt vil kunne sammenlignes med konkurrentene sine.
Potensielt vil det også være en omdømmeseier for norske bedrifter internasjonalt. Vi vet at norske bedrifter ligger i front når det kommer til å ta samfunnsansvar og medfølgende rapportering på alvor. Én felles standard vil gjøre det enda lettere å vise dette frem til et internasjonalt publikum.
Arbeidet med en universalstandard er langt fra ferdig, og det er ikke sikkert IFRS vil lykkes i å skape et system alle slutter seg til. Det gir likevel et håp om at man i fremtiden ikke vil måtte lete seg gjennom en skog av akronymer i valget av rapporteringssystem.