Norsk økonomi må kjøles ned, og handlingsrommet i den økonomiske politikken har blitt mindre. Nå står samferdselsprosjektene i fare for å trimmes, kuttes eller rett og slett avlives.
Jon-Ivar Nygård og Erling Sande har sammen med resten av regjeringen gjort en heltemodig innsats for å ta ned forventingene til samferdselsutbygginger fremover. Nasjonal transportplan (NTP) er for stor, prosjektene blir dyrere, og det er stor mangel på arbeidskraft. Økonomien må kjøles ned og hverken sittende eller borgerlige regjeringsalternativer kan kaste oljepenger på store prosjekter – til stor skuffelse for politikere, næringsliv, organisasjonsliv og lokalsamfunn. Når det gjelder prioritering av samferdselsprosjekter er venstre/høyre-aksen i norsk politikk visket ut. Den er i stor grad erstattet av geografiske skillelinjer – «All politics is local».
Stortingsrepresentantene representerer fylkesinteressene til sine velgere. For velgerne betyr veibygging trygghet, sikkerhet og mobilitet, og er i det hele tatt en forutsetning for å opprettholde spredte lokalsamfunn. Det skal være mulig å bo og jobbe to forskjellige steder, og det er god distriktspolitikk å knytte bo- og arbeidsregioner sammen. Ingenting tilsier at ambisjonsnivået på disse områdene er lavere hos den sittenede regjeringen enn hos de borgerlige. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sikret bred tilslutning til rammen og hovedprioriteringene i Erna Solbergs NTP.
Når ny NTP kommer i 2024, vil hovedlinjene i norsk samferdselspolitikk ligge til grunn. Det er imidlertid naivt å tro at alle prosjekter vil gjennomføres i samme størrelsesorden, eller gjennomføres i det hele tatt. Regjeringen vil, ikke overraskende, tilrettelegge for at de mest samfunnsøkonomiske forslagene prioriteres. Dernest vil mye handle om geografi, posisjonering og innsatsen kommuner, fylker, lokalpolitikere, næringslivet og lokalsamfunnet legger i de enkelte prosjektene. Hvor godt er kommunene i regionen samlet, snakker de med én stemme og med ett felles budskap?
Sprikende interesser og intern krangling gjør det vanskelig å fremme tydelige lokale behov. Da er det lettere for politikere å nedprioritere. Er det lokale næringslivet aktive og mobilisert? Har man en problembeskrivelse som ikke bare er bra for bunnlinja til ulike selskaper, men som også synliggjør effektene for hele lokalsamfunnet? Skaper dagens situasjon utrygge skoleveier? Økes luftforurensning? Gir prosjektet trygghet og bedre tilgang til nærmeste sykehus? Vil en ny utbygging redusere trafikkulykker? Samferdsel er ikke bare viktig fordi det går raskere på veien, men fordi det gir muligheten til utvikling, skaper trygghet, og moderniserer hvordan vi bor, lever og jobber.
Samferdselspolitikken kan gå en mulig mørketid i vente. Handlingsrommet har blitt langt trangere, og veien fra departementets bord til spade i jorden blir krevende. Ingenting er likevel umulig, og Norge er et langstrakt land hvor verdiskapningene, det grønne skiftet og moderniseringen av lokalsamfunn avhenger av at varer og mennesker kommer raskt frem og trygt hjem.
