FNs bærekraftsmål skal nås innen 2030. Det er ikke lenge til. Regjeringen lanserer derfor en strategi for hvordan vi skal jobbe mot dem de kommende årene.
Denne uken lanserte regjeringen sin strategi for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Strategien (Meld. St. 40 – Mål med mening) tar utgangspunkt i det norske arbeidet med å nå bærekraftsmålene og staker ut en kurs for hvordan vi skal klare å nå de målene vi ikke enda har oppnådd.
Som det fremgår av strategien, så er Norge godt på vei mot å kvittere ut flere av bærekraftsmålene. Ettersom vi produserer vannkraft nok til alle i Norge, så ligger vi godt an på mål nr. 7 «Ren energi til alle». Forskjellene i landet er også små, så mål nr. 10 «Mindre ulikhet» ligger vi godt an på.
Andre mål står det imidlertid dårligere til med. Som det skrives i strategien, så skyldes svake utslag på enkelte mål ofte at vi slår sterkt ut på andre. En av årsakene til at vi har små forskjeller i Norge og til at vi nyter velstand og økonomisk vekst, er olje- og gassnæringen. Denne næringen gjør imidlertid at vi sakker akterut når det kommer til mål nr. 13 «Stopp klimaendringene».
Hva skal vi gjøre?
For å målrette arbeidet med å nå bærekraftsmålene det kommende tiåret har regjeringen lagt opp til bruk av indikatorer som kan fortelle oss noe om hvordan arbeidet går. Det finnes allerede globale indikatorer, og i mange tilfeller passer de den norske virkeligheten godt. I andre tilfeller har regjeringen sett det som mer hensiktsmessig å legge opp til egne indikatorer som er spesielt tilpasset norske forhold.
For eksempel er det ikke så fruktbart å vurdere norske kraftforhold etter hvor mange som har tilgang til ren kraft, slik den globale indikatoren gjør. Derfor velger regjeringen heller å bedømme delmål nr. 7.1 etter leveringspåliteligheten i kraftnettet.
I tillegg til indikatorer setter regjeringen opp sine foreslåtte forslag til hvordan de skal oppfylle målene. Disse er ofte gjenkjennelig politikk. For å stanse klimaendringene etter mål nr. 13, vil regjeringen eksempelvis basere seg på fangst og lagring av CO2, økt bruk av biodrivstoff, klimakrav i offentlige innkjøp o.l. Overordnet dreier det seg om å følge regjeringens klimaplan som ble lagt frem tidligere i år.
Med næringslivet på laget
Som regjeringen påpeker flere steder i strategien, så kommer ikke arbeidet med å innfri bærekraftsmålene langt uten at næringslivet drar sin del av lasset.
Mange av indikatorene regjeringen legger opp til belager seg på deltakelse og samarbeidsvilje fra næringslivet. Forskjellene i Norge er kanskje små, men enkelte grupper faller i tiltagende grad utenfor arbeidslivet. Under delmål nr. 10.2 vil regjeringen derfor måle yrkesdeltagelsen til for eksempel personer med innvandrerbakgrunn. Regjeringen kan hjelpe med opplæring og kursing av disse gruppene, men til sist er det næringslivet som må stå for ansettelsene.
Tilsvarende vil næringslivet spille en avgjørende rolle i å gjøre den norske økonomien sirkulær for at vi skal nå mål 12 «Ansvarlig forbruk og produksjon», samt i å kutte sine utslipp for å stanse klimaendringene. Innovativ industri, som dekkes av mål nr. 9, må også komme fra næringslivet, selv om staten kan bidra.
Vi i BCW kan bistå deg i næringslivet som ønsker å gjøre en innsats for at bedriften skal bidra til å nå bærekraftsmålene. Bærekraftsteamet vårt kan bistå din bedrift med kommunikasjon rundt bærekraftsarbeid, så vel som utarbeidelse av målsettinger og rapportering på bærekraftsarbeidet.
