COP26 er over halvveis. Avtaler er signert, taler er holdt, og forventningene er høye. Vi har gått gjennom de viktigste sakene fra COP26 så langt, slik at du slipper.
Klimakonferansen i Glasgow er den 26. internasjonale klimakonferansen i FN-regi. I forkant av konferansen innrapporterte samtlige land økte ambisjoner for klimakutt sammenliknet med Parisavtalen, og landene skal sammen diskutere hvor og hvordan utslippsreduksjonene skal gjennomføres.
De store overskriftene
Til tross for at flere avtaler og målsetninger har blitt satt, er det disse målsetningene vi mener er viktigst så langt:
Metangass: Samtlige land, Norge inkludert, har gått sammen om å kutte 30% av metangassutslippene innen 2030. Om vi lykkes med målsetningen vil klimaeffekten merkes fort, da metangass er en kraftigere klimagass med kort levetid sammenliknet med CO2. Kuttene skal gjøres frivillig, og myndighetene skal selv peke ut hvilke sektorer som skal stå for utslippsreduksjonene. Norsk industri, energi og landbruk kan dermed fort måtte tilpasse seg nye krav.
Skogsatsning: 19 milliarder kroner skal brukes på å verne skog. Forskjellen fra tidligere år er at Brasil nå er med i avtalen. Brasil har tidligere blitt kritisert for manglende vern av regnskog grunnet sine enorme skogarealer og den enorme klimaeffekten deres skogspolitikk dermed har. Skogsatsingen kan også innebære mer vern av skoger i Norge.
Klimabistand: Høyinntektsland skal til sammen årlig bruke 100 milliarder dollar på klimabistand til lavinntektsland. Dette skal hjelpe landene med å kutte utslipp og med å tilpasse seg klimautfordringer som tørke eller økte nedbørsmengder. Norge oppfyller deler av dette målet med en vridning av bistand bort fra tradisjonell u-hjelp til klimabistand. Bistandsorganisasjoner og prosjekter vil sannsynligvis få endrede overføringer fra staten, eller få beskjed om at de må fokusere på andre bistandsprosjekter.
Bærekraftig finans: Flere investorer, meglerhus og banker har gått sammen om å vurdere klima- og naturrisiko når de investerer eller gir investeringsråd. Det kan innebære at det stilles strengere bærekraftskrav til bedrifter som ønsker økt kapitaltilgang.
Til tross for at avtaler kan medføre utslippskutt, er avtalene fra COP26, i motsetning til Parisavtalen, ikke juridisk bindende. Landene må selv finne ut hvor og hvordan de skal kutte – da er det viktig for næringslivet å gjøre seg kjent med EU og Norges nye krav.
Hva har det å si for norske bedrifter?
Til tross for at Støre på COP26 snakket om viktigheten av norsk gass for å kutte utslipp, er det liten tvil om at norsk energieksport framover vil få mer oppmerksomhet internasjonalt. Støres forsvar av gassnæringen er ingen garanti for at land som i dag kjøper norsk gass vil fortsette med dette når de skal endre energimiksen sin og fase ut fossile brensler.
Med unntak av bistandsmålet er få av tiltakene konkrete – i Glasgow utformer politikere mål og regler for å nå og måle kutt, men mange av de konkrete tiltakene kommer først når regjering, Storting og EU setter seg ned for å operasjonalisere målsetningene. Hvordan tiltakene blir er fortsatt usikkert, men det er høyst sannsynlig at det vil komme tydelige krav og forventninger til norsk næringsliv. Vi vet allerede at regjeringen vil tilrettelegge for grønne industriprosjekter og grønn innovasjon med statlig støtte.
Dette vil komme i tillegg til reguleringene som kommer i kjølvannet av EUs klimaplan, fit for 55. Næringslivet bør vite hvilke tiltak de kan iverksette for å forsikre seg om at de ligger foran nye krav, og sørge for at bærekraftige strategier kommer til syne i et marked der bærekraft blir stadig viktigere.
Mye er fortsatt usikkert. COP26 handler om å holde 1,5-graders målet i live, ikke konkret hvordan utslippene skal kuttes i hvert land og i hver sektor. I tiden framover vil Regjeringen og EU komme med konkrete krav og reguleringer for næringsliv og enkeltpersoner. Uavhengig av hvilke reguleringer og forventninger som kommer vil det være avgjørende for verden at næringslivet spiller en enda større rolle i å kutte utslipp og sikre grønn vekst.
